Det er nå litt over en uke siden Teater Innlandet satte opp stykket der Jesus fremstilles som trans. Det har skapt mye debatt og mye provokasjon. Jeg har selv sett stykket og vært i samtale med både Espen Esther og Ingrid, som begge er trans* (Stjernetegnet bruker jeg for å vise at «trans» er et samlebegrep som rommer svært ulike og forskjellige historier). Jeg har mine meninger om stykket og fremstillingen av Jesus, noe som kom frem blant annet i H-A. Jeg har også tidligere prekt om tematikken, her. Det er særlig to ting jeg har reflektert over de siste ukene som jeg ønsker å dele med dere:
Menneskesyn.
Hele samtalen rundt teaterstykket og Jesus som trans er en unik mulighet til selvransakelse og vurdering av vårt menneskesyn. Etter å ha lest kommentarfelt og særlig etter samtalene med Ingrid, ser jeg at transpersoner har en tendens til å bli redusert til sak, til ideologi. Språk avslører hva slags verdi vi setter på mennesker.
Jeg spør: glemmer vi at transpersoner er skapt i Guds bilde, og at det er noe ved dem som gjenspeiler Gud til oss – helt uavhengig av livsvalg, teologi og meninger? Derfor er de ønsket og uendelig verdifulle for Gud. Ser vi på mennesker rundt oss med det hjertelaget? Ser vi på oss selv på samme måte? For hvis det er sant, bør det få direkte konsekvenser for hvordan jeg snakker om og til transpersoner, og hvordan jeg møter dem. Bruk denne muligheten til å ransake ditt menneskesyn!
Språk avslører hva slags verdi vi setter på mennesker.
Samtaler
Det har kommet mange meninger om «de kristne» i forbindelse med samtalen. Mange reagerer på at kristne reagerer, og på måten kristne reagerer på. Det mangler ikke på sterke meninger. Jeg ønsker å utfordre oss på å ikke skygge unna samtalen, men ønske den velkommen. Som etterfølgere av Jesus trenger vi hverken å skamme oss eller skygge unna.
Vi kan gå inn i samtalene med ydmykhet og trygghet, selv om vi ikke har klare svar eller vet alt. Slike samtaler er også unike muligheter til å spørre: «Kan jeg fortelle hva jeg faktisk tror på»? Samtalen trenger heller ikke ende opp i en diskusjon om pride. Hva med å snakke om menneskesyn og at du og jeg tror at mennesket er skapt, elsket og ønsket? Det tror jeg kunne gitt mange fruktbare samtaler.
Til slutt vil jeg si: selv om vi er en kirke med tydelig konservativ teologi i mange spørsmål, så ønsker jeg at vi skal ha en kultur der LHBT-mennesker opplever seg ønsket og velkommen til våre samlinger og vårt fellesskap. Jeg tror det er mulig, spesielt hvis vårt menneskesyn er grundig forankret i bibelens skapelsesfortelling. Imens skal vi fortsette med vår visjon som kirke i Hamar. Vi skal «Følge Jesus, dele evangeliet, samle generasjonene og bygge nye fellesskap»