Fastetiden er en tid for å rydde plass i hode, hjerte og livet, til å søke Gud og forberede seg til påsken. I kirkehistorien har man sett på fastetiden som en slags pilegrimsvandring, der man følger Jesus sin vei mot Jerusalem, mot lidelse, kors, død, oppstandelse og seier. Peter Halldorf skriver at «fasten gis oss for at hjertet skal begynne å gløde av lengsel etter sin kjæreste venn».
Faste som forberedelse og rydding av plass innebærer bot, selvransakelse og kamp. Det handler om å omvende seg fra synd, la Gud ransake hjertene våre og gå i kamp mot den onde, mot det onde i oss og det onde i verden. Derfor er faste også en tid for å avstå fra distraksjoner og nytelser. Mange velger å ikke drikke alkohol, avstår fra å spise kjøtt, tar pause fra sosiale medier eller nettaviser. Alt dette handler om å rydde plass slik at gleden over evangeliet og Jesus kan få større plass, slik at vi kan ta imot det Gud har å gi. Historisk har fastetiden vært en tid fra å faste fra mat i kortere eller lengre perioder.
Som menighet har vi kommet frem til at fastetiden skal være en tid for historier og bønn. Vi kommer derfor ikke til å preke på gudstjenestene i fastetiden. Vi vil høre vitnesbyrd og troshistorier, samt bruke mer tid i bønn og tilbedelse. Vi legger også til rette for bønnerom i kirkekjelleren, der vi skal arrangere 24/7 bønn siste uken før påske. Les mer om bønnerommet her.