Etter Jesu oppstandelse fra de døde fikk han en ny kropp. To faktisk. En kropp i himmelen der han sitter ved Faderens høyre hånd og en på jorden blant oss. Her på jorden omtales vi troende som Kristi kropp. Det er Paulus som bruker dette bilde både i Romerbrevet kap. 12, 1. Korinterbrev kap. 12 og Efeserne kap. 4. Det er særlig i 1. Kor. 12 at Paulus utbroderer dette bildet. Jesus er hode på kroppen og vi er ulike kroppsdeler med forskjellige nådegaver. Disse gavene skal vi bruke til å oppmuntre hverandre, ikke sammenligne oss med hverandre. Ettersom vi har en tendens til det siste, bruker Paulus tid på hvordan kroppen fungerer. Vi henger sammen og er helt avhengig av hverandre. Tenk om kroppen bare var én kroppsdel! Da ville det blitt lite bevegelse.
Paulus gjør et ekstra poeng av at de som ser lite på seg selv og opplever seg svake, nettopp de er viktige for kroppen. De kroppsdelene bruker vi ekstra tid på og beskytter. Gud har satt sammen kroppen slik, sier Paulus, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men at alle skal ha omsorg for hverandre. Når en kroppsdel har det vondt, så kjennes det i hele kroppen. Når en kroppsdel har det bra, så gleder resten av kroppen seg.
I det kristne fellesskapet er det ikke «survival of the fittest» som gjelder, der det er om å gjøre og kvitte seg med det svakeste ledd for å komme seg opp og fram. Det er ikke et klassesamfunn eller konkurransesamfunn. I det kristne fellesskapet gjelder «protection of the weakest», der det svake får omsorg og knytter oss sammen. Vi sørger sammen og gleder oss sammen. Et slikt fellesskap er attraktivt å være en del av og tåler livets både medgang og motgang.
Hvordan ser våre kristne fellesskap ut? Er det preget av en konkurranse-mentalitet, med kamp om plassen? Eller er det kanskje mer preget av at mange ikke deltar fordi de ser for smått på det de kan bidra med? Har vi rom for det svake og sårbare i blant oss? Vi trenger å se hverandre og oppmuntre det vi ser, for at alle skal finne sin plass.
Paulus understreker at vi er Kristi kropp, det er egentlig ikke noe vi skal bli, men det handler om å bli det vi er. La oss derfor heie på hverandre slik at Kristi kropp kommer i bevegelse.