Jeg håper at dere som meg opplever reisen gjennom apostlenes gjerninger som inspirerende og utfordrende. Apostlenes gjerninger er Lukas sin fortelling om hvordan de første kristne levde etterfølgelsen av Jesus. I kap 1,8 sa Jesus til disiplene:
«dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.
Apg 1,8
Historien i apostlenes gjerninger er historien om hvordan dette vitnesbyrdet ble spredt utover fra Jerusalem til den kjente verdens sentrum, Roma. En annen spennende ting ved denne boken er hvordan den forteller om hvordan de første kristne ikke bare delte vitnesbyrdet om Jesus, men hvordan de levde i etterfølgelsen av Jesus.
I sine refleksjoner rundt kapittel 3 i apg, synes jeg Peter Halldorf gir et godt bidrag til nettopp dette.. Han peker på to ting i historien om Peter som helbreder den lamme mannen utenfor Fagerporten. Peter og Johannes er på vei til tempelet i den niende time. I apg 2, 42ff får vi høre om at den første menigheten holdt seg trofast til bønnene og til samlingen i tempelet. Bønnene var skrevne bønner, gjerne fra salmene, til faste tider, I dag vil mange kjenne dette som tidebønn, som blant annet retreatbevegelsen har fremelsket. Samlingen i tempelet handlet om at menigheten møttes til offentlig samling (kanskje gudstjenestelignende samlinger) i Salomos søylesal. Det var også i tempelet de delte evangeliet jevnlig med jødene.
Dette forteller oss at de første kristne fortsatte med rytmene og tradisjonen fra sin jødiske arv. Det var altså midt i fortsettelsen av rytmen at Ånden brøt inn med det spontane. Den lamme mannen satt hver dag utenfor porten. Det betyr at både disiplene og Jesus mest sannsynlig har sett han ligge der, og gått forbi han. Plutselig bestemmer Ånden seg for å gjøre noe. Han avbrøt ikke rytmen. Ånden skapte noe i rammen av rytmen. Det rytmiske i mitt liv som gudstjeneste på søndager, husgruppe på onsdager, bønn, stillhet og lesing av Ordet i hverdagen er det bærende. Jeg utfordres. Har jeg nok rom for det spontane Ånden ønsker å gjøre i mitt liv? Jeg håper du også inspireres og utfordres av dette spørsmålet: Hvordan kan vår etterfølgelse av Jesus vise balansen mellom rytmen, tradisjonen og Åndens spontanitet?