Jeg ble spurt om jeg kunne skrive noen tanker rundt dette med rytmer i livet. Jeg nølte litt med å svare ja, da jeg tenkte at jeg egentlig ikke er den som har mest å komme med her. Jeg er ikke så veldig strukturert og systematisk av natur, ting blir litt til underveis. Det faller ikke av seg selv å strukturere dagen.
De siste seks årene har jeg hatt en utmattelsesdiagnose, og har funnet hvile i å ikke måtte finne opp alle ordene selv, men be bønner fra Bibelen og også gode bønner andre har skrevet.
Jeg har selv noen enkle vaner. Stort sett hver morgen leser jeg dagens bibeltekst i bibelleseplanen fra Bibelselskapet og ber deretter en tidebønn med stort sett bønner fra Salmenes bok og andre bibeltekster. De siste seks årene har jeg hatt en utmattelsesdiagnose, og har funnet hvile i å ikke måtte finne opp alle ordene selv, men be bønner fra Bibelen og også gode bønner andre har skrevet. Men jeg ber også egne bønner, det er satt av tid til dette i tidebønnene. Jeg ber også Jesusbønnen –Herre Jesus Kristus, Guds sønn, forbarm deg over meg. Og ber også den for alle i familien min. En veldig enkel og overkommelig rytme. Det er ikke så ofte at jeg føler så mye, men det er godt å ha en vane som hver dag kan minne meg på hvem Gud er, hvem jeg er, og hvor jeg er på vei
På kvelden har jeg de siste månedene også tatt et kort tilbakeblikk på dagen, inspirert at ignatiansk trospraksis. Det er en øvelse i takknemlighet, til å oppdage Guds spor i livet mitt, og å forsøke å lytte til hans ledelse. Jeg bruker 5-10 minutter på dette, for meg ser dette omtrent slik ut:
- Be om Guds nådige lys over dagen
- Takk- Se etter spor av Gud – stunder og opplevelser du vil takke for
- Tilbakeblikk
- Be Den Hellige Ånd om hjelp til å se etter Guds tilstedeværelse i dagens erfaringer, både de gode og de dårlige. (Situasjoner hvor du har kjent på sterke følelser kan også være et utgangspunkt)
- Be om tilgivelse for synd og områder hvor du har kommet til kort. Be om Guds nåde og hjelp.
- Dagen i morgen. Be om Guds hjelp og tilstedeværelse for morgendagen.
I utgangspunktet tenkte jeg at det var litt vel omstendelig å ha et slikt tilbakeblikk hver dag. Så jeg startet opp med å avslutte dagene med en bønn om at jeg mer og mer måtte få Guds blikk på menneskene jeg møter. Det er så altfor lett å se ned på andre mennesker. Jeg stilte meg spørsmålet: -Hvem har jeg sett ned på i dag? Da fikk jeg meg noen overraskelser. Og en påminner neste gang jeg møtte disse, at de var mennesker skapt, ønsket og elsket av Gud.
På en hyttetur med min gode venn Brendan McManus, som er jesuitt, fortalte jeg ham dette. Han rådet meg til først å starte med takknemlighet, og det å lete etter situasjoner i løpet av dagen hvor man kan skimte Gud, og så etterpå be om lys over områdene man kommer til kort. På hytteturen avsluttet vi dagene med å ta et tilbakeblikk på dagen. Jeg var litt spørrende til nytten av å gjøre dette på en hyttetur hvor vi dagene stort sett bestod av å fyre i ovnen, gå på ski, spise, lese og ta turen bort til utedoen. Det som overrasket meg, var at det økte takknemligheten min. Jeg kunne finne takknemlighet og Guds tilstedeværelse i en så enkel ting som når jeg på hjørnet av utedoen slo lens og så utover et vinterkledd landskap og kunne kjenne vinden ruske i håret.
Det som overrasket meg, var at det økte takknemligheten min.
For en som meg, som kanskje trenger noe å holde fast på og et verktøy for å kunne reflektere aktivt over dagene mine og hvor Gud jobber i livet mitt, er begge disse rytmene til hjelp. Trosrytmer som passer livet ditt kan jo se helt annerledes ut, men jeg tror det er viktig for alle å ha noen. Det er så lett (i hvert fall for folk som meg som ikke har noen medfødt trang til å skrive dagbok eller reflektere masse over dagene av meg selv, i motsetning til kona som skriver side opp og side ned…) at dagene går og at man virrer litt hit og dit.
Det er mange steder i Bibelen som oppfordrer til det å holde fast på, ikke glemme, å minnes hans velgjerninger, stå fast på, vende blikket mot. Og det merker jeg at disse enkle rytmene hjelper meg til å gjøre.